Det finnes en app for alt.
Vi har apper for å betale regninger, logge søvn, telle skritt, planlegge ukemenyer, styre lyspærer og minne oss på å drikke vann. Hvis det oppstår et problem i livet ditt som ennå ikke har et digitalt grensesnitt, kan du være sikker på at noen sitter i Silicon Valley og koder på det akkurat nå.
Tanken bak er jo besnærende: Livet skal bli enklere. Vi skal spare tid, jobbe smartere og slippe å huske på alt selv.
Men et sted på veien har det oppstått et aldri så lite paradoks: Vi har fått så mange verktøy for å holde oversikt, at vi nå trenger verktøy for å holde styr på verktøyene.
Mellomlederen i lomma
Én app for handlelisten. En annen for familiens felleskalender. En for private to-do-lister, en for jobbprosjekter og fire forskjellige for treningsøktene.
Og så har vi varslene.
Telefonen piper for å fortelle at du har sittet i ro for lenge. At du burde legge deg. At du har brukt for mye tid på skjerm i dag (levert som et pushvarsel på skjermen). At en pakke er sortert på en terminal et sted i landet, og at du har en avtale om ti minutter.
Telefonen har på mange måter forvandlet seg til en overivrig mellomleder. Den overvåker aktiviteten din, loggfører tidsbruken og sender stadige påminnelser om alt du henger etter med. Den store forskjellen er bare at denne mellomlederen aldri tar ferie, aldri logger av, og har fått fast plass på nattbordet ditt.
Forenklingens illusjon
Jeg er ingen teknologimotstander. Mye av det vi har fått i lomma gjør hverdagen fantastisk mye smidigere enn før.
Men innimellom er det verdt å trekke pusten og spørre seg selv: Er dette et reelt problem vi løser, eller har vi bare funnet enda en funksjon vi føler vi må bruke?
Noen ganger er det enkleste fortsatt det beste.
En gul post-it-lapp på kjøleskapsdøra krever ingen totrinnsverifisering, ingen batterilading, og den sender garantert ikke et pushvarsel klokken 23.15 om at du har glemt å kjøpe kaffe.
Riktignok kan den ikke synkroniseres i skyen med resten av familien. Men det går stort sett an å snakke med dem i stedet.