«Pappa, hvorfor har vi så mange hermetikkbokser?» Det er et spørsmål mange voksne ikke helt vet hvordan de skal svare på. Vi vil gjøre barna trygge, ikke redde. Samtidig har de gode antenner, og de merker fort om vi er urolige.
Her er noen enkle grep. Rådene om hvordan man snakker med barn er generelle erfaringer, ikke offisielle anbefalinger, bortsett fra det som er nevnt om Oregon og Ukraina.
1. Gjør dem til deltakere, ikke tilskuere
Oregons program Be 2 Weeks Ready har en egen øvelse som heter «Get kids involved». Tanken er god: Barn som får en rolle, føler seg mer trygge enn barn som bare hører at noe kan skje. La dem velge snacks til lageret, tegne et kart over hvor lommelykta ligger, eller pakke sin egen lille sekk.
2. Bruk enkle, ærlige ord
Ikke lov at «alt går bra», og ikke fortell om verste fall. Prøv noe slikt som:
- «Noen ganger går strømmen, og da er det fint å ha lys og mat klart.»
- «Vi har en plan, og de voksne passer på deg.»
- «Vi gjør dette fordi vi er flinke til å ta vare på hverandre.»
Jo mer konkret og rolig du er, desto bedre.
3. Gjør øving til lek
En lommelykt-kveld, en middag med kaldmat på gulvet eller en natt i soveposer i stua er mer eventyr enn katastrofe. Oregon har en egen øvelse som heter «Practice protective actions». Det som er øvd på, blir mindre skummelt.
Eksempler på beredskapsforberedelser man kan gjøre sammen med barna:
- Oppdrag Lysmester: Test lommelyktene og hodelyktene sammen, og legg dem på en hylle barnet når og vet hvor er. Hodelykter gjør kveldsstellet til et lite eventyr. Bonus: Ingen kan klage på at det er «for tidlig å legge seg» når alle sitter i lommelyktskinn.
- Oppdrag Vannvakt: Bli med på å fylle flasker og lim på lapper med dato.
- Kosekassen: Velg to favorittspill, en tegneblokk og et kosedyr som får bo i beredskapshjørnet.
- Hjemmecamping-øvelse: Ha en kveld der dere spiser kveldsmat i lommelyktskinn eller lager middag på turkjøkken eller vedovn.
- Avtal et møtested: Bli enige om hvem som henter hvem hvis telefonene ikke virker.
4. Pass på nyhetsstrømmen
Barn trenger ikke å følge med på alt voksne leser. Skru av radioen eller TV-en når de er til stede, og snakk om det som skjer med ord de forstår. Det samme gjelder rykter. DSB har fått mer detaljerte råd om kritisk medieforståelse, og barn trenger også hjelp til å skille hva som er sant.
5. Spør, og lytt først
«Hva har du hørt?» er ofte et bedre startspørsmål enn et ferdig foredrag. Svar på det barnet spør om, ikke mer. En liten bekymring kan bli stor hvis den får for mye informasjon.
6. Små, praktiske ting
- Ha litt mat, vann og bleier eller andre ting for de minste i lageret. Finland regner familier med mindreårige barn blant dem som bør tenke ekstra gjennom beredskapen.
- Ukrainas offisielle hefte (det offisielle nettstedet som er ansvarlig for heftet. De har også heftet «
Life in times of war: tips on safety, medicine and resistance») anbefaler at barnets sekk har en lapp med navn, fødselsår, adresse og foreldrenes kontaktinformasjon. Det er en praktisk idé uansett hvor du bor.
Når bør du søke hjelp?
Hvis barnet blir veldig redd, får søvnproblemer eller snakker om det hele tiden, kan det hjelpe å snakke med helsesykepleier, fastlege eller skolen.
Beredskap handler om trygghet. Når barn får bli med og forstår at det finnes en plan, kan det gjøre dem tryggere enn før.
Kilder: Be 2 Weeks Ready, DSB
Les hovedartikkelen her.