Det er januar, klokka er fem, og strømmen har vært borte siden i går. Telefonen er nede på ti prosent, kjøleskapet har sluttet å surre, og du står i kjøkkenet og lurer på om knekkebrødet i skapet egentlig er mat eller bare interiør. Hvor lenge klarer du deg?
Norske myndigheter ber oss nå om å være forberedt på å klare oss selv i én uke. Før mai 2024 var rådet tre dager. Det ble endret fordi risikobildet har blitt et annet med klimaendringer, krig, digitale trusler og mulig bortfall av kritisk infrastruktur. Under Egenberedskapsuka er spørsmålet hva hver enkelt av oss kan gjøre for at samfunnet står stødigere når krisen kommer.
Vi er heldigvis ikke de eneste som tenker på dette. Rundt om i verden varierer rådene med geografi, historie og hva man er mest redd for. Noen sier tre dager, andre ti, og i Oregon, USA er svaret to uker. Bli med på en liten rundreise, så ser vi hva vi kan lære av hverandre.
Europa: Fra 72 timer til ti dager
I Europa har 72 timer lenge vært selve utgangspunktet. Tanken er enkel: det kan ta tid før hjelpen kommer fram, så du må kunne dekke de aller viktigste behovene selv i den første fasen. EU-kommisjonens beredskapsstrategi fra mars 2025 sier det samme, og vil utvikle retningslinjer slik at befolkningen kan klare seg selv i minst tre døgn.
Men ikke alle nøyer seg med tre.
Tyskland: ti dager, og ingenting rart
Det tyske sivilbeskyttelsesdirektoratet, Bundesamt für Bevölkerungsschutz und Katastrophenhilfe (BBK), anbefaler mat og drikke for ti dager. Og det er ikke bare snakk om hvor mye du har, men hva slags mat det er.
Tyskerne tenker på hva du faktisk kan spise når kjøleskapet har gitt opp og komfyren er død. Maten bør tåle lagring uten kjøling, og det meste bør kunne spises kald. Rådet er dessuten forfriskende nøkternt: ingen eksperimenter. Lagre mat du og familien allerede spiser. En krise er ikke tidspunktet for å oppdage at ingen hjemme liker linsesuppe på boks.
BBK minner også om at drikke er viktigere enn mat. Et menneske klarer seg i omtrent tre uker uten mat, men bare fire dager uten væske. De anbefaler rundt 14 liter drikke per person for hver uke. Og husk spesialbehov: mat til barn, til dem med allergi eller diabetes, og til kjæledyr.
Norden: Naboer med litt ulike meninger
I Norden står beredskap høyt på dagsordenen, men vi er ikke helt enige om tallet. Norge og Sverige sier minst én uke. Finland tar utgangspunkt i minst 72 timer.
Norge: Varme er halve jobben
I Norge handler beredskap om kulde like mye som om mat. Skjer strømbruddet midt på vinteren, faller innetemperaturen raskere enn mange tror. Derfor står varme klær, pledd, dyner og soveposer på DSBs sjekkliste, sammen med en alternativ varmekilde, og hvis du ikke har en: en avtale med noen som kan la deg sove hos seg. Det er kanskje den billigste beredskapen som finnes, så lenge naboen svarer på telefonen.
Resten av listen er også verdt en titt: vann på kanner, mat som tåler romtemperatur, DAB-radio på batterier eller sveiv, medisiner, en ladet batteribank, litt kontanter og flere betalingskort, og en papirliste med viktige telefonnumre. Papir. Ja, virkelig.
Sverige: Brosjyren i postkassa
Sverige gikk en annen vei for å nå folk: de sendte brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» rett i postkassa til alle husstander. Rådet er å kunne klare seg i minst sju dager, helst lenger. Brosjyren er full av konkrete småtips, som å spise maten fra kjøleskapet først, og å fylle plastflasker med vann og fryse dem, så de kan kjøle ned kjøleskapet når strømmen er borte.
Finland: Det du allerede spiser
Finnene har gjort beredskap til noe nesten hverdagslig. Hjemmelageret skal ikke være en egen bunker i kjelleren, men bestå av ting du bruker til vanlig. Tre dager er utgangspunktet, og de påpeker at det gir myndighetene tid til å få kontroll og hjelpe dem som trenger det mest. De har til og med en egen nettside, 72tuntia.fi, hvor du kan teste hvor lenge du ville klart deg på maten du har hjemme. Det kan være en lærerik og litt ydmykende øvelse.
Samtidig minner de nordiske rådene oss om at beredskap ikke bare er mat. Det handler også om vann, medisiner, pålitelig informasjon og muligheten til å betale for det du trenger når kortterminalene ligger nede.
Japan: Sekken ved døra
Japan har lang erfaring med naturen på sitt verste: jordskjelv, tsunamier, tyfoner og styrtregn. Derfor må japanerne forberede seg på to ting samtidig. Enten blir de hjemme uten vanlige forsyninger, eller så må de ut døra raskt.
Løsningen er to lag. Hjemme har man et lager med mat og vann, og myndighetene anbefaler minst tre dager, helst nok til omtrent en uke. For vann regnes det tre liter per person per dag. I tillegg har mange en ferdigpakket evakueringssekk, et slags «bosai-bag», som står klar. Når jorda begynner å riste, er det ikke tid til å lete etter lommelykta.
I sekken ligger vann og mat, lommelykt, radio, førstehjelpsutstyr, ekstra batterier, varme klær og viktige papirer. Kontanter og nødvendige medisiner kan være avgjørende. Og fordi vann og avløp kan bli satt ut av drift, hører også bærbare toaletter og hygieneløsninger med. Det er ikke det mest glamorøse punktet på listen, men det er sjelden det punktet folk angrer på at de hadde tenkt på.
Poenget fra Japan er at man må være klar for begge deler: å bli hjemme trygt, og å forlate hjemmet når det er nødvendig.
USA: Fra tre dager til to uker
USA er stort, og risikoene varierer deretter. FEMA, det føderale organet for krisehåndtering, har lenge anbefalt forsyninger for minst 72 timer. Men i enkelte delstater går man mye lenger.
Oregon har programmet Be 2 Weeks Ready. Målet er at innbyggere, familier og lokalsamfunn skal ha en plan og nok forsyninger til å klare seg i minst to uker etter en katastrofe. Staten peker på at kloakk- og avløpssystemer ofte tar lengre tid å få på beina igjen enn for eksempel drikkevann.
Programmet består av åtte temaer: å komme i gang, nødplan, mat, vann, avfall og hygiene, husly, førstehjelp og samarbeid med nødetatene. Det er bygget opp rundt 30 praktiske øvelser, og man tar ett tema om gangen i sitt eget tempo. Blant dem finner du å bygge sin egen tobøtte-do (nødtoalett laget av to bøtter), lage en solovn av en pizzaeske og skrive et brev til sitt fremtidige jeg. Det siste høres kanskje ut som noe man gjør på nyttårsaften, men her er poenget å minne seg selv på hva som var viktig da man hadde tid til å tenke.
Oregon viser hvorfor noen steder planlegger for lengre avbrudd. Når store områder rammes samtidig, kan hjelpen bruke lang tid på å komme fram. I førstehjelpsdelen står det slik: du er hjelpen til hjelpen kommer.
Hodet må også være med
Beredskap handler ikke bare om hva du har i skapet. Det handler også om hvordan du tar det når hverdagen plutselig snus på hodet.
Hva gjør du når strømmen er borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke og ingen vet når hjelpen kommer? Du kommer til å bli redd, urolig og kanskje også irritert. Det er helt normalt. Stress påvirker konsentrasjonen, hukommelsen og evnen til å ta gode beslutninger, og det er akkurat da man trenger dem mest.
Det som hjelper, er å ha tenkt gjennom det på forhånd. Du trenger ikke være fryktløs, bare rolig nok til å gjøre det fornuftige. Et par ting er verdt å øve på:
- Skille fakta fra rykter. Bekreftet informasjon kommer fra myndighetene og redaktørstyrte medier, ikke fra en delt melding fra en onkel med stor selvtillit.
- Akseptere at du ikke har oversikt. Det er lov å ikke vite alt. Ta det viktigste først.
- Ha en enkel plan. Hvem ringer vi? Hvor møtes vi? Hvem henter hvem? Jo enklere planen er, desto lettere er den å huske når pulsen går.
Vi kan ikke øve på alle tenkelige scenarioer. Men vi kan bli bedre forberedt på at noe uventet kan skje, og det gjør usikkerheten litt lettere å bære.
Du er ikke alene
Egenberedskap betyr ikke at du skal klare alt selv. Familie, naboer og lokalsamfunn gir trygghet, praktisk hjelp og noen å snakke med når belastningen blir stor. Det er også derfor DSB i 2024 la til «felles egenberedskap» og «psykisk helse i kriser» som egne temaer i rådene sine.
Kjenner du naboene dine? Vet du hvem i oppgangen som trenger litt ekstra hjelp? Hvem har vedovn, og hvem har en hylle full av dopapir? Slikt bør ikke avklares midt i en krise. Det er mye bedre å ta en hyggelig prat over gjerdet allerede nå.
Hva kan vi lære av resten av verden?
Tallene er ulike, men tankegangen er den samme: risiko og erfaring former rådene.
- Japan minner oss om å kunne evakuere raskt og samtidig ha forsyninger hjemme.
- Tyskland viser hvor viktig det er å kunne holde dagliglivet i gang når butikker og tjenester svikter.
- Finland gjør det lettere å komme i gang med en konkret 72-timersmodell og et lager av ting man allerede bruker.
- Oregon forklarer hvorfor noen lokalsamfunn planlegger for avbrudd som kan vare i to uker.
For Norge er det særlig viktig å tenke gjennom langvarige strømbrudd, kulde, bortfall av vann og digitale tjenester. Men utstyr og matlager er bare halve jobben. Spør deg selv:
- Hvor finner jeg pålitelig informasjon hvis mobilnettet faller ut?
- Har jeg en annen måte å betale på enn kortet?
- Har jeg medisinene jeg er avhengig av, og litt til?
- Vet jeg hvem jeg kan hjelpe, og hvem som kan hjelpe meg?
Det finnes ingen beredskapspakke som passer for alle. Behovene avhenger av hvor du bor, hvem du bor sammen med, helsen din og hva som kan ramme akkurat deg. Det er lite poeng i å pakke en tsunamisekk hvis du bor langt fra kysten. Det viktigste er derfor ikke å kopiere et annet lands sjekkliste, men å forstå hvilke utfordringer du selv kan møte.
Uansett om rådet er tre, sju eller fjorten dager, er hovedbudskapet det samme: jo flere som klarer seg selv i den første fasen, desto mer kan hjelpen gå til dem som trenger den aller mest.
Slik kommer du i gang
Du trenger ikke gjøre alt i helgen. DSB understreker at noen forberedelser er mye bedre enn ingen. Start her:
- Vann: rent drikkevann på kanner eller flasker. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) regner med rundt 21 liter drikke per person for hver uke.
- Mat: ting som tåler romtemperatur, og som du faktisk liker å spise.
- Varme: varme klær, pledd, soveposer og en trygg alternativ varmekilde.
- Lys og informasjon: lommelykt eller hodelykt, DAB-radio på batterier eller sveiv, og en ladet batteribank.
- Medisiner og førstehjelp: at du har det du bruker, og litt til.
- Kontanter: litt penger og flere betalingskort
- Papirlisten: viktige telefonnumre skrevet på papir.
- Nabolaget: ta en prat med naboen. Det koster ingenting og krever ingen ekstra hylleplass.
Tenk også på dem som trenger litt mer: barn, eldre, folk med sykdom eller funksjonsnedsettelse, og kjæledyr som trenger mat og vann like mye som deg. DSB har sjekklisten og brosjyren på flere språk, og den finnes også med tegnspråk.
Egenberedskap begynner hjemme, men styrker fellesskapet.
Kilder og videre lesning
Råd og anbefalinger endrer seg, så sjekk gjerne de offisielle sidene for siste nytt. Dette er rådene jeg har funnet gjeldende pr. 27. oktober 2026.
- Norge: DSB, Slik bidrar du til Norges beredskap
- EU: European Commission, EU Preparedness Union Strategy
- Tyskland: BBK, Stockpiling og Planning ahead for crises and disasters
- Finland: Suomi.fi, Guidance on preparedness, home emergency supplies and acting in crises
- Sverige: MSB, Seven Days (engelsk brosjyre)
- Japan: Cabinet Office, Disaster Preparedness Checklist
- USA: FEMA, How to Build a Kit for Emergencies
- Oregon: Department of Emergency Management, Be 2 Weeks Ready