Hva er det første du gjør når lyset i stua plutselig slukker? Du griper etter mobilen. Du sjekker om nettsiden til det lokale nettselskapet melder om strømbrudd, du scroller innom VG for å se om det er nasjonalt, eller du kaster et blikk på Facebook for å se om naboene i byggefeltet klager over det samme.
Men hva gjør du den dagen skjermen bare viser en trist sirkel som snurrer, før det lyser «Ingen tjeneste» oppe i hjørnet? Når ruteren i gangen er helt død, 4G- og 5G-mastene har gått tomme for nødbatterier etter noen timer, og alt av moderne kommunikasjon bare forsvinner ut i et stort, digitalt intet?
For de fleste av oss setter panikken inn overraskende fort. Ikke fordi vi fryser i hjel med det første, og ikke fordi vi sulter, men fordi vi plutselig blir blinde og døve for omverdenen. Hvor omfattende er dette? Er det et tre som har veltet over ei linje, eller er det et massivt cyberangrep mot hele Norden? Er det krig? Må vi koke drikkevannet? Bør vi evakuere?
Mangel på informasjon skaper grobunn for frykt og dårlige avgjørelser. Det er nettopp derfor myndighetene maser så iherdig om at alle norske hjem må ha en fungerende radio i beredskap.
Hvorfor akkurat NRK P1?
I en nasjonal eller regional krise er det NRK P1 som fungerer som myndighetenes offisielle informasjonskanal. Norske beredskapsmyndigheter har en lovfestet beredskapsavtale med NRK. Det betyr at dersom det oppstår en alvorlig situasjon – enten det gjelder giftutslipp fra en fabrikk, ekstremvær som truer liv og helse, forurenset drikkevann eller krigshandlinger – kan myndighetene avbryte sendingene for å sende ut livsviktige meldinger direkte til befolkningen over P1-nettet.
Hvis mobilnettet ligger nede, er det over radioen du får vite hvor det deles ut rent drikkevann i kommunen din, hvilke veier som er åpne, og om legevakten har flyttet til nye lokaler.
Slik sikrer du at du faktisk får hørt på radioen:
- Batteridrevet DAB-radio / sveiveradio: En helt ordinær, rimelig DAB-radio som går på vanlige AA- eller AAA-batterier gjør jobben utmerket. Ha alltid to uåpnede pakker med ferske batterier liggende i beredskapskassa di. Mange sverger til de populære nødradioene med håndsveiv og innebygd solcellepanel. De fungerer fint, men husk at du må sveve en god stund for å få ti minutters radiotid. De fleste sveiveradioer har heldigvis også et innebygd batteri som du kan lade opp via stikkontakten i fredstid – sørg bare for å lade den opp et par ganger i året slik at den ikke er helt flat når du trenger den.
- Bilen er et mobilt beredskapssenter: Svært mange glemmer at de har et fullverdig krisesenter stående rett utenfor inngangsdøra. Bilens radio går på bilbatteriet og har som regel utmerket DAB-mottak. I tillegg har bilen varmeapparat, et 12-volts uttak der du kan lade opp lommelykter og telefoner, og et tørt, lunt sted å sitte. Viktig sikkerhetsregel: Hvis du må starte motoren for å lade bilbatteriet eller få opp varmen, må bilen stå ute i friluft. La aldri bilen gå på tomgang inne i en lukket garasje, da kullosforgiftning kan være dødelig på få minutter.
- Bekjemp jungeltelegrafen: I informasjonsvakuum sprer rykter seg raskere enn ild i tørt gress. Naboen har kanskje snakket med fetteren sin som kjenner en i Heimevernet, og plutselig går ryktet om at hele vannforsyningen er forgiftet og at det er portforbud fra klokka seks. Pust med magen. Vær ekstremt kildekritisk i en krisesituasjon. Ikke handle på rykter, og ikke spre usannheter videre. Hold deg til offisielle meldinger fra politiet, kommunen og statsforvalteren formidlet over radioen.
Og helt til slutt: Ta fram en penn og et ark i kveld, og skriv ned de viktigste telefonnumrene for hånd. Hvor mange numre til nærmeste familie, venner eller naboer husker du egentlig utenat hvis smarttelefonen din går i svart? Skriv dem ned og legg lappen sammen med batteriene i beredskapskassa.