Å bo trangt midt i byen har utvilsomt sine fordeler. Det tar nøyaktig to minutter å støvsuge hele kåken, strømregninga blir sjelden ruin, og du har kaffebarer og kollektivtransport rett utenfor inngangsdøra. Men idyllen slår sprekker i det øyeblikket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) banker digitalt på skuldra di og kremter høflig: «Hei du, husk at du må ha minst 20 liter vann per snute, hermetikk for ei hel uke, soveposer, stormkjøkken, batterier og en dab-radio stående.»
Mange beredskapsråd høres ut som de er skrevet for folk med enebolig, vedovn, garasje og en kjeller stor som en fotballbane. Selv bor halve Norge i leilighet, og der er plassen en annen. Du har kanskje ett skap, en balkong med en stol og tre uttørkede basilikumplanter. Badet dobler som tørkestativ og gangen rommer nøyaktig to par sko før det blir ufremkommelig. Da er det ikke rart at den umiddelbare reaksjonen gjerne er en lett oppgitthet: Hvor i all verden skal jeg gjøre av alt dette? Skal jeg sove oppå Joika-kaker, eller bygge et sofabord av Farris-flasker?
Slapp av. Beredskap i en liten leilighet handler ikke om å bygge en militærbunker midt i stua eller fylle boden til randen med hermetikk du hater. Det handler rett og slett om smart logistikk på liten flate.
Det gode er at egenberedskap fungerer fint i liten skala. Du trenger bare å tenke litt annerledes.
1. Plass: tenk «gjemt», ikke «stort»
Beredskapslageret ditt behøver ikke å stå samlet på ett sted. Bare sørg for at du vet hvor alt er.
- Under sengen: flate kasser med hermetikk, tørrvarer og ulltøy.
- Bak sofaen eller i bunnen av klesskapet: vannflasker og kanner.
- I dørkarmen til skapet: en liten pose med lommelykt, batterier og førstehjelpsutstyr.
- Rotasjon fremfor stabling: kjøp det du uansett spiser, og bruk det eldste først. Da trenger du ikke et eget rom.
2. Vann: spesielt viktig i høyere etasjer
I mange blokker er trykket i vannet avhengig av pumper. Hvis strømmen går, kan vannet i de høyeste etasjene slutte å komme før det gjør det i etasjene under. Det varierer fra bygg til bygg, så spør styret eller vaktmesteren hvordan det er hos dere. Dette er et generelt råd, ikke noe du kan regne med å gjelde ditt hus.
Ha uansett drikkevann i flasker og kanner. Fyll badekaret før eventuelt vannbortfall for vann til spyling og vask, hvis du har fått varsel på forhånd, men ikke bruk det til drikking med mindre det er helt rent.
3. Varme: det er faktisk en fordel å bo trangt
I en leilighet mister du varme saktere enn i et fritt-stående hus, spesielt hvis naboene rundt og under deg varmer opp. Likevel gjelder samme råd som ellers: ull, pledd, soveposer og å samle alle i ett rom.
Viktig om alternative varmekilder: Bruk aldri grill, utekomfyr eller lignende inne. Det kan gi livsfarlig karbonmonoksid. Reglene for hva du kan bruke på balkong, varierer mellom bygg, så sjekk med styret og se dsb.no før du kjøper noe.
4. Heisen virker ikke, og trappa blir lang
Ved strømbrudd står heisen. Det betyr at du må tænke gjennom:
- Hvor tung er beredskapsbagen din hvis du må bære den ned flere etasjer?
- Bor det noen i blokka som ikke klarer trapper? Kan du hjelpe?
- Hva gjør du med varer du kjøper? Fordel dem på flere små poser fremfor én stor.
5. Toalettet
Hvis vannet forsvinner, fungerer ikke do. En kraftig søppelpose i toalettskåla, litt kattesand eller papirstrimler og en bøtte med lokk gjør nytte for seg. Sjekk gjerne at det finnes et sted du kan kvitte deg med posene. Dette er generelt råd, ikke offisiell instruks.
6. Naboene er hele poenget
Det beste ved å bo i blokk er at du har folk rett utenfor døra. Bruk det.
- Vet du hvem som bor ved siden av?
- Hvem kan ha behov for ekstra hjelp?
- Finnes det et felles rom, en trapp eller et uteområde der dere kan samles?
- Har sameiet eller borettslaget en beredskapsplan? Hvis ikke: foreslå det på neste møte.
Beredskapslisten for leiligheten
[ ] Vann i flasker og kanner, plassert lavt og stabilt
[ ] Mat du spiser til vanlig, lagret under seng og i skap
[ ] Lommelykt eller hodelykt og batterier samlet
[ ] Ull, pledd og soveposer i ett skap
[ ] Radio som går på batterier
[ ] Søppelposer og kattesand til nødtoalett
[ ] Kontanter i små sedler
[ ] Telefonnummer til minst to naboer, skrevet på papir
[ ] Beredskapsbag du kan bære ned trappa
Sjekk dsb.no for oppdaterte råd. Spør styret hva som gjelder i din bygning.