Hvis du har vært inne på nettsider som spesialiserer seg på «prepping» og overlevelsesutstyr, har du kanskje lagt merke til at det finnes en hel industri som tjener gode penger på folks frykt. Der finner du lekre, militærgrønne vanntette plastkasser fylt med taktiske kniver, militære feltrasjoner og hyperavansert utstyr til svimlende priser – gjerne mellom 4 000 og 8 000 kroner for en ferdig pakke.
Mange ser disse prisene og tenker: «Dette har jeg rett og slett ikke råd til. Egenberedskap er forbeholdt folk med romslig lommebok og stor garasje.»
Det er en farlig misforståelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber oss ikke om å gjøre oss klare for en apokalyptisk zombie-invasjon; de ber oss om å ha nok mat, vann og varme til å klare oss selv i sju dager slik at nødetatene kan prioritere de som trenger hjelpen mest.
Her er det faktiske regnestykket for hva det koster å sette sammen en fullverdig, godkjent beredskapspakke for én person dersom du må kjøpe absolutt alt fra bunnen av:
| Utstyr / Vare | Hvor kjøper du det rimeligst? | Prisanslag |
|---|---|---|
| Vannbeholdere (2 x 10-liters kanner) | Biltema / Jula / Europris | ca. 150–200 kr |
| Mat for 7 dager (havre, bønner, pasta, hermetikk) | Lavprisbutikker (Extra, Rema 1000, Kiwi osv.) | ca. 250–350 kr |
| Enkel gassbrenner til turbruk | Biltema / Jula / Sportsbutikk | ca. 200–250 kr |
| 1 boks gass (230 g eller 450 g) | Jula / Biltema / Sportsbutikk | ca. 60–90 kr |
| Hodelykt eller lommelykt + ekstra batterier | Clas Ohlson / dagligvare | ca. 150 kr |
| Stearinlys / telys og 3 esker fyrstikker | Dagligvare / lavpris | ca. 50 kr |
| Hygiene (våtservietter, antibac, søppelposer) | Dagligvare | ca. 70 kr |
| Jodtabletter (Jodix – for de under 40) | Apotek (reseptfritt) | ca. 200–250 kr |
| Enkel batteridrevet DAB-radio | Finn.no (brukt) eller rimelig elektronikk | ca. 250–400 kr |
| TOTALT FOR HELE PAKKEN: | Ca. 1 380 – 1 850 kr |
Mindre enn to tusenlapper for en fullverdig pakke som dekker alle myndighetenes krav for én person. Og det beste av alt? Du trenger mest sannsynlig ikke å kjøpe halvparten av dette en gang.
Let i skapene dine først
Før du drar kortet på en eneste butikk, bør du ta en grundig opprydding i boder og klesskap. De aller fleste nordmenn har allerede et lite beredskapslager liggende uten å tenke over det:
- Varme: Har du en vinterdyne, et par varme ullpledd eller en sovepose for campingturer? Da trenger du overhodet ikke kjøpe fancy nødtepper i sølvfolie.
- Kokeutstyr: Har du en turprimus, et stormkjøkken fra speidertiden, eller en vanlig gassgrill på verandaen? Da er oppvarming av mat fullstendig løst. Husk bare at grillen må stå utendørs.
- Lys og strøm: Har du en powerbank som du pleier å ha med på helgeturer? Hold den fulladet til enhver tid. Har du en hodelykt du bruker når du jogger om høsten? Kjøp en ekstra pakke batterier, og vips, så har du beredskapslys.
- Mat: Gå gjennom kjøkkenskapene. Mange av oss har allerede poser med ris, linser, knekkebrød og hermetikk stående innerst som lett holder til flere dagers forbruk.
Slik gjør du det uten at lommeboka merker det
Hvis du likevel må handle inn litt utstyr, trenger du ikke ta hele regningen på ett lønnsmottak. Gjør det til en vane over tre–fire uker: Sleng én tier-boks med hakkede tomater, en pakke knekkebrød og en sekspakning med batterier i handlekurven hver gang du handler inn til helga. Før måneden er omme, har du et solid, godkjent beredskapslager stående – helt uten at privatøkonomien har merket det det grann.