i nordmenn har et litt spesielt rykte når det gjelder naboskap. Vi er høflige og greie, men vi er også eksperter på å stirre stivt ned i smarttelefonen i heisen, og vi venter gjerne ti sekunder i gangen innenfor ytterdøra hvis vi hører at naboen er i ferd med å hente posten – bare for å slippe å utveksle høflighetsfraser i trappeoppgangen.
Men hvis strømmen forsvinner midt på vinteren, mobilnettet dør og butikkene holder stengt, er den tause naboen i oppgang B plutselig ikke en du bør unngå. Vedkommende kan være din desidert viktigste ressurs.
Myndighetene snakker mye og pedagogisk om egenberedskap. Ordet i seg selv høres litt ensomt ut, som om hver enkelt husstand er en isolert øy som skal greie seg helt alene mot elementene. Men historien og erfaringer fra store kriser viser det stikk motsatte: Beredskap er i bunn og grunn en lagsport. Ingen husholdning har mulighet til å sitte på absolutt alt utstyr og all kompetanse helt på egen hånd.
Hvem har hva?
Se for deg et helt vanlig nabolag eller et borettslag en iskald tirsdag i januar der strømmen har vært borte i 36 timer.
- Du bor kanskje i en moderne leilighet uten pipe, men naboen i første etasje har en god, gammeldags vedovn og to sekker tørr bjørkeved i kjellerboden.
- Du har derimot et stormkjøkken og tre bokser gass fra forrige telttur, mens naboen har rikelig med kaffe og havregryn, men ingen mulighet til å koke opp vann.
- En annen nabo er pensjonert sykepleier og har full kontroll på sårstell og førstehjelp, mens noen i nabohuset har en stor stasjonsvogn med piggdekk, firehjulstrekk og full tank.
Hvis alle disse menneskene sitter bak hver sin låste dør og fryser med sine egne små problemer, er hele blokka sårbar. Men hvis dere slår ressursene sammen, har dere plutselig et felles oppholdsrom med varme, mulighet til å lage varm mat til ti personer på én gassbrenner, helsehjelp på stedet, og transport om noen må på legevakta. Dere er ikke lenger isolerte individer; dere er et velfungerende lite mikrosamfunn.
Den tause sjekken
I alle nabolag finnes det folk som av ulike grunner ikke stiller med like gode kort på hånden. Det kan være en eldre dame som sliter med beina og ikke kommer seg ned trappene uten heis, en aleneforsørger som ligger rett ut med influensa og tre unger, eller noen som nylig har flyttet til landet og knapt forstår hva nødvarslene på radioen betyr.
I en krisesituasjon handler beredskap like mye om medmenneskelighet som om hermetikk. Å ta en runde i oppgangen og banke forsiktig på dørene koster ingenting, men kan redde liv:
- Fungerer ovnen din?
- Har du nok vann til i kveld?
- Trenger du hjelp til å bære opp noe fra boden?
Start praten i kveld
Du trenger ikke arrangere et ekstraordinært sameiermøte eller opprette en formell beredskapskomité med gule vester for å få til dette. Den mest effektive beredskapsøvelsen du kan gjøre, er rett og slett å si hei neste gang du møter naboen ved søppelkassene.
Slå av en uformell prat, og si noe så enkelt som: «Du, jeg leste litt om disse rådene fra DSB her om dagen. Hvis strømmen ryker i flere dager i vinter, skal vi avtale at vi sjekker innom hverandre da?»
Ingen kommer til å synes du er rar. Tvert imot er sjansen stor for at naboen trekker et lettelsens sukk over at noen andre tok initiativet. Beredskap handler om trygghet, og trygghet er noe vi bygger best sammen.